søndag 10. juni 2012

Norsk petroleum og fattigdom utenfor Norge

OED og en i stor grad samlet regjering bestående av SV, AP og SP bruker til stadighet påstanden:

"Norge må produsere mer petroleum fordi verden trenger mer energi for å få flere mennesker ut av fattigdom".

Denne og lignende påstander hører vi i tide og utide, og den brukes for å forsvare alt fra åpning av nye områder for leting og produksjon av petroleum på norsk sokkel til Statoils omdiskuterte oljesand-prosjekt i Canada.

Det er noe grunnleggende galt med denne påstanden. Hver gang jeg hører den blir jeg overrasket over regjeringspartienes evne til å kontinuerlig hjernevaske seg selv til å tro på en så opplagt feil slutning.

Hva er riktig?
Verdens mest fattige har i dag dårlig tilgang på energi. Det er 1.6 milliarder mennesker som lever uten tilgang til elektrisitet i dag, ifølge IEA (tall fra 2005). For økt levestandard trenger disse menneskene tilgang til energi for bla. transport, utdanning, underholdning, helse og matlaging. Verden trenger altså mer energi.

Hva er feil?
Det er ikke gitt at Norges produksjon av petroleumsprodukter vil hjelpe folk utenfor Norge å komme ut av fattigdom. Mer petroleum på markedet vil muligens føre til en marginal reduksjon i prisene på petroleumsprodukter, men ikke nok til å gjøre produktene vesentlig mer tilgjengelig for verdens fattige. Det som skjer, når vi i Norge produserer petroleumsprodukter og selger dem på det internasjonale markedet, er derimot en transport av finansmidler fra resten av verden og til Norge, et av verdens rikeste land. Det bidrar dermed til å øke forskjellen på fattige og rike land i verden fremfor å redusere den.