Ti gode grunner til å jobbe med solcelleforskning

Jeg begynner om under en måned i ny jobb, som PhD-stipendiat skal jeg forske på solceller på Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller. Jeg skal jobbe med det som kalles for tandemceller, basert på vanlig silisium, men med et spennende lag oppå. For dem som lurer på hva tandemceller er for noe, er det kort forklart en dobbel solcelle, der hver av de to cellene tar opp forskjellige frekvenser (farger) av lyset fra sola. Slik kan effekten til solcellene i teorien nesten dobles. Problemet er at det blir litt dyrere enn vanlige solceller. Denne typen teknologi er i dag stort sett i bruk kun i satelitter, og til en viss grad i "vanlige" solenergiverk med konsentratorspeil.

Her er ti grunner til at solceller appellerer så mye til meg:

1. Det er nesten magisk.
Det tok meg over tre år med universitetsstudier for å forstå hvordan en fotovoltaisk solcelle faktisk fungerer, og jeg syntes at det rett og slett er ganske fantastisk at vi klarer å lage elektrisk strøm direkte fra lys, uten å gå via noe som helst form for tradisjonell generator eller annen mekanikk.

2. 10.000 ganger mer enn vi trenger.
Solenergien som treffer jorda til en hver tid tilsvarer ca. 10.000 ganger menneskenes energiforbruk. Det er med andre ord nok å ta av, og i mange land vil bare det å dekke taket på alle bygninger med solcellepaneler teoretisk sett være nok til å dekke hele landets energiforbruk.

3. Nesten null CO2.
Når solceller først er produsert og installert, slipper de ikke ut noe som helst forurensing i løpet av sin levetid. Produksjonen vil nødvendigvis forårsake en del utslipp, en NTNU-studie anslår at CO2-utslippene forbundet med produksjon av solceller er på ca. 24 gram per produsert kWh. Men dette er lite i forhold til andre energikilder, gjennomsnittet for elektrisitetsproduksjon i Europa ligger på rundt 500 g/kWh.

4. Solceller lages av stein.
Dagens kommersielle solceller lages stort sett av silisium. Silisium er, etter oksygen, det grunnstoffet det finnes mest av i verden.

Årets klimatiltak - Norgesferie

Etter noe diskusjon i heimen har jeg fått gjennomslag for å droppe den obligatoriske utenlandsreisen denne sommerferien.

Jeg er glad i å reise, og har faktisk ikke vært i Norge om sommeren siden 2005. Jeg gleder meg derfor skikkelig til å bli her, reise på korte turer med båt, buss, sykkel og bil. Jeg skal fiske, bade, spise reker og gå på fjellturer, og kunne ikke tenke meg noe bedre sted enn Norge for akkurat det jeg har lyst til å gjøre denne sommeren.

Ifølge Mittklima.no slipper for eksempel en flyreise tur-retur Trondheim-Athen ut ca 1,3 tonn CO2-ekvivalenter per person. Til sammenligning var CO2-utslippet fra en gjennomsnittsnordmann i 2008 11,2 tonn CO2-ekvivalenter (inkludert industri). Det betyr omtrent noe sånt som at man ved hver tur til Sør-Europa legger 10% til sitt utslipp. Dessverre kommer vel heller ikke disse utslippene med på noen land sine statistikker, så vidt jeg vet. Det er jo vanskelig å vite hvem som har ansvaret for utslippene på internasjonale flyvninger (?).

Presentasjon for OED

Tankesmien vil holde en presentasjon for Olje- og energiministeren i Oslo 27. august 2009, fra 10:00 til 11:30.

I mellomtiden vil vi fortsette med tankearbeidet vårt, og det vil kanskje komme noe på trykk i løpet av sommeren. Vi håper også på å kunne bruke bloggen litt mer aktivt fremover.

Hytteseminar

Helga 25.-26. april gjennomførte tankesmia sitt første seminar på Lyngbråten-hytta ved Lian, rett utenfor Trondheim. Kristianne Ervik ledet seminaret, og tankene fikk løpe fritt frem og tilbake mellom fremtid og nåtid mens vi var innom forventinger, teknologiske løsninger, holdninger, politikk og folk flest.

Det var stor enighet om at teknologi må være en del av løsningen på klimaproblematikken, men vi trenger mer enn som så. Mye avhenger i dag av folks holdninger til bærekraftighet og klimaproblematikk, og vi ser et behov for å jobbe med disse. Men det må også tilrettelegges for å velge klimavennlig, det må gjøres enkelt.

Det ble etter seminaret valgt ut en gruppe på 5-6 personer, som skal jobbe videre med resultatene fra helgas seminar.

Stiftelse av tankesmien

Da olje- og energiminister Terje Riis-Johansen 12. februar 2009 besøkte NTNU og SINTEF i anledning uttdelingen av de nye forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME), hadde han med seg en utfordring til studentene. Olje- og energidepartementet (OED) ønsket å gi studenter og unge forskere en sjanse til å bli hørt, og det ble oppfordret til å etablere en gruppe med stipendiater og studenter knyttet opp til de nye FME-sentrene for å diskutere store linjer i energi- og klimapolitikken. Spørsmålet statsråden rettet til studentene, var;
"Hvordan kan Norge bidra med teknologi for å løse energi- og klimautfordringen?". Svaret på spørsmålet vet vi fortsatt ikke, men vi har kommet godt i gang med å sette sammen en gruppe. Vi har nå med oss til sammen 14 studenter, stipendiater og unge forskere knyttet til fagområdene som dekkes av de nye forskningssentrene. I dag hadde vi et møte der de involverte fikk møte hverandre for første gang, og vi har begynt å skissere en plan for det videre arbeidet.

Følgende temaer ble tatt opp til diskusjon;
- Bør vi konsentrere oss om én spesiell teknologi/løsning, eller bør vi se på det store bildet?
- Hva skal vi produsere?
- Skal vi være visjonære eller realistiske?
- Når begynner fremtiden?
- Hva vil OED egentlig ha fra oss?
- Har vi lyst til å svare på det spørsmålet vi har fått?
- Går det an å løse klimautfordringen med teknologi?
- Bør vi lage illustrasjoner?
- Bør vi skrive en kronikk?
- Hvor lang tid tar det å få et resultat?
- Skal vi dra på en hytte?
- Hvilken hytte, og når?