En konstruert energikrise: løsninger

av Lars Kåre Grimsby, PhD Candidate, Noragric, University of Life Sciences, Norway

Status

Siden 1970-tallet har man forsøkt å utvikle og forsyne mennesker i utviklingsland med mer effektive vedovner, enkel biogass- og gassifiseringsteknologi, mikrovannkraft og solcellepaneler. Gjennom disse årtiene med bistandsintervensjoner har det etterhvert utviklet seg en kontrasterende todeling i tradisjonell og moderne energi (Goldemberg og Teixeira Coelho 2004). På den ene siden har man de ønskelige egenskapene som ren energi, høy virkningsgrad og mulighet til å levere kraft til nye teknologier og behov i industri og husholdninger i utviklingsland. På den andre siden har man tradisjonell energi, typisk billedliggjort ved en kvinne med rødsprengte øyne som sitter med ei gryte over et rykende bål eller kvinner som bærer tunge bører med ved.

Figur 1. Ingen røyk uten ild. Mikrokjøkken fyrt på lokal fornybar energi
(Lars Kåre Grimsby)

Kriser

Energifattigdom kom for alvor på den internasjonale dagsordenen i kjølvannet av den internasjonale oljekrisa i 1973. Den raske prisstigningen på olje gjorde at folk flest tok innover seg i hvilken grad samfunnet hadde blitt avhengig av en ikke-fornybar ressurs. I Norge tok Kong Olav trikken og bensin ble rasjonert med kuponger. Radikale aktivister som Ivan Illich (1974) skrev om hvordan alle verdens fartsgrenser burde senkes til sykle-fart for å jevne ut forskjellene på fattig og rik, og å bruke energi mer fornuftig. Samtidig fikk FN og bistandsorganisjasjoner øynene opp for «den andre energikrisa»: ikke-bærekraftig bruk av ved i utviklingsland (Eckholm 1973). FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) sine vekstmodeller for skog projiserte at med fremtidig økende uttak av biomasse til ved og rydding av land for jordbruk, så ville enorme soner i vestlige og østlige Afrika, og India være tilnærmet avskoget innen år 2000 (for et historisk innblikk, les Arnold et al. 2003). Dette ville bety økt byrde på kvinner som måtte bære ved over lengre avstander, samt økt bruk av enda skitnere brennstoff enn ved; for eksempel tørket kumøkk og andre biprodukter fra landbruket.

Wind Assisted Propulsion of Ships

av Zhenju Chuang, ph.d., recently graduated from Institute of Marine Technology, NTNU

Reducing CO₂ Emissions from Shipping

SkySails towing kite

Climate changes have been given a large attention in the media lately. The general opinion is that the recent climate changes are mainly caused by human activities. This together with fluctuations in the oil prices has led to a great focus on energy conservation in the marine industry [1]. Shipping is responsible for more than 90% of world trade, creating   greenhouse gases, like COx, NOx, SOx. Fig 1 shows global CO₂ emissions. It seems that emission from shipping is not as big as other manufacturing industries. However, if we do nothing from now, according to EU prediction, by 2020, SOx will increase 40%, NOx will increase 50% and even more to PM2.5 being 55%.

So now we are facing a big opportunity to explore renewable energy. Wind is the best solutions for shipping since it is sustainable, easily accessible, cost and emission-free.

Wind assisted ship propulsion is becoming more and more popular now. Several main devices will be introduced here. Like sail (soft sail and rigid sail), Flettner rotor, wind turbine and kite.

Figure 1 Global CO₂ emissions

 

Vind energi i Noreg – ikkje eksisterande?

av Lene Eliassen, Stipendiat ved Institutt for kostruksjonsteknikk og materialteknologi, Universitet i Stavanger

Når eg fortel at eg tek ein doktorgrad innan offshore vind turbinar, så tek det ofte ikkje lang tid før eg får spørsmålet: «Men er det eigentleg nokon framtid for vindturbinar i Noreg? Er vindturbinar eigentleg så miljøvennlig? Eg har hørt at Statoil har vindturbinar berre fordi dei skal vere grønne, og dei kjem aldri til å vere kostnadseffektive?». No har eg mitt forskingsfelt innan aerodynamikk og struktur, og er ikkje ein ekspert på økonomi og politikk. Men eg vil gjerne forklare kvifor eg trur at min forsking, saman med den forskinga som vert gjort av mine kollegaer i NORCOWE er viktig for norsk industri og samfunn.

Mitt namn er Lene Eliassen. Eg er stipendiat ved Universitetet i Stavanger og er med i forskingsenteret NORCOWE. Min avhandling har hatt arbeidstittelen «Dynamisk analyse av offshore vindturbinar» og har hatt fokus på aerodynamikk. Det er ikkje lenge att før eg skal levere inn avhandlinga der eg skal gi oppsummering av det eg har lært gjennom stipendiatperioden, som har vert ein spennande og lærerik periode. Eg har fått arbeide med det som er noko av verdas største turbomaskineri, og samtidig bidreg med eit lite steg nærmare ein meir klimavennlig verd. Men no er det ikkje mi forsking i detalj eg vil skrive om, men kvifor eg synes det er viktig at ein har fokus på vind energi i Noreg.