Når mer fornybar energi som vind- og solenergi integreres i energiforsyningssystemet medfører det mer varierende energiproduksjon og større uforutsigbarhet enn i dagens system. I et kraftsystem er det to alternativer for å balansere strømproduksjonen og -etterspørselen. Enten driver man kraftverkene slik at det er balanse mellom produksjon og etterspørsel, som det gjøres i det nåværende kraftsystemet med hjelp av fleksible fossile kraftverk (f. eks. gasskraftverk). Eller man lagrer energi. Førstnevnte blir vanskelig når man tenker på at produksjonen fra vindkraftverk kan variere enormt mellom perioder med mye vind og perioder der det ikke blåser. Det samme problemet har man med solkraft. Derfor er det avgjørende for et fornybart elkraftsystem at det finnes lagringskapasitet.
En mulighet for å lagre energi på en fornybar måte er vannkraft i form av pumpekraft.
I eksisterende scenarioer skjer etablering av pumpekraft ved å utbygge og oppgradere eksisterende kraftanlegg med turbiner og parallelle tunneler for pumping og bruke eksisterende magasin. Kobling av vindkraft og vannkraft er et godt samspill fordi overskuddet fra vindkraft kan lagres i perioder med mye vind og brukes i perioder med mindre vind eller stor kraftetterspørsel. Pumpekraft er en effektiv måte å lagre energi pga. høy virkningsgrad. Et særlig kjennetegn av det norske magasinsystemet er mengden av vann som kan lagres. Vannvolumet er såpass stort at lagringskapasiteten rekker til å balansere over flere uker, mens det er bare døgn i f. eks. Alpene.
Men man må være klar over at også vann- og pumpekraft har sine skyggesider.
Utbygging av kraftanlegg, drift av pumpekraftmagasin og levering av balansekraft til det europeiske kraftmarkedet betyr faktisk utbygging av kraftlinjer og raskere endringer i magasinvannstand. Hva utbygging av kraftlinjer kan bety i et samfunnsmessig og politisk perspektiv ble vi klar over gjennom Hardanger/Samnanger-saken i fjor sommer. Her må politiske spørsmål avklares, om Norge vil være med på et nytt «industrieventyr» og levere grønn energi til resten av Europa. Der er det viktig å avklare hvilke fordeler det kan bli for lokalsamfunnet f. eks. mht. økonomisk profitt for kommunene der pumpekraft skulle bygges. Hurtigere tapping og fylling av magasin kan ha konsekvenser for både miljøet og friluftslivet gjennom virkninger på det akvatiske livet i magasiner, større erosjon og svakere is.
Utbygging av kraftanlegg, drift av pumpekraftmagasin og levering av balansekraft til det europeiske kraftmarkedet betyr faktisk utbygging av kraftlinjer og raskere endringer i magasinvannstand. Hva utbygging av kraftlinjer kan bety i et samfunnsmessig og politisk perspektiv ble vi klar over gjennom Hardanger/Samnanger-saken i fjor sommer. Her må politiske spørsmål avklares, om Norge vil være med på et nytt «industrieventyr» og levere grønn energi til resten av Europa. Der er det viktig å avklare hvilke fordeler det kan bli for lokalsamfunnet f. eks. mht. økonomisk profitt for kommunene der pumpekraft skulle bygges. Hurtigere tapping og fylling av magasin kan ha konsekvenser for både miljøet og friluftslivet gjennom virkninger på det akvatiske livet i magasiner, større erosjon og svakere is.
Det er viktig at det blir forsket på flere aspekter enn bare selve energikilden:
- Den tekniske siden: Potensialet for pumpekraft og behov for nettkapasitet og -utbygging
- Miljøkonsekvenser: Virkninger i vassdrag og effekter av kraftlinjebygging
- Den samfunnspolitiske siden: Konsekvenser for lokalsamfunnet.
Forskningen bør kaste lys over de spørsmålene. Så er det politikkens og myndighetenes oppgave å bestemme om det blir utbygging.
Skrevet av Julian Sauterleute, forsker ved SINTEF i Trondheim og medlem av tankesmia Grønn fase.
Interessant at du tar opp dette temaet som Sverre i sitt forrige innlegg mener at ikke blir særlig mye diskutert internasjonalt. Det trengs nok mye politisk vilje for å gjennomføre et slikt prosjekt. Kanskje det er ekstra vanskelig når med slike saker som blander lokalpolitikk (NIMBY/strømpriser) med utenrikspolitikk?
SvarSlettEn interessant diskusjon er om Norge skal se på dette som først og fremst en mulighet for å tjene penger (da må økte kraftinnteker veies mot økte kraftpriser for annen norsk industri), eller skal vi gjøre det for å muliggjøre høyere andel fornybar energi i Europa (da må den totale miljømessige påvirkningen av slike kabler evalueres først).
SvarSlettDet er vel vanskelig for politikere å flagge denne saken høyt nettopp fordi det kan føre til høyere strømpriser i Norge. Noe som norske forbrukere har en slags angst for. Men det virker jo samtidig åpenbart at hvis vi har en vare (fornybar, regulerbar kraft) som de på kontinentet etterspør, er det vi i Norge som vil tjene penger på å eksportere denne. Er det noen som har sett nærmere på dette? Hvem tjener egentlig penger på kablene til kontinentet, og hvem er det som må betale?
SvarSlettVår fossile energiminister avliver lett denne visjonen: http://www.tu.no/energi/article290178.ece
SvarSlett