I går deltok jeg på et kveldsmøte med tittelen "Statoils oljesandprosjekt i Canada i et teknologisk og miljøperspektiv" i regi av Tekna Oslo. Presentasjonen ble holdt av Michel Myhre-Nielsen som har ansvaret for klima og miljø innen Statoils oljesandprosjekt. Det høres ut som en vanskelig jobb å ha.
Jeg lærte mye interessant om oljesand, og forstår at Statoil sliter med mange misforståelser i forhold til deres eget prosjekt. Samtidig er jeg fortsatt veldig kritisk til at Statoil, dvs. staten Norge, dvs bla. meg satser penger på et slikt prosjekt. Statoils argumentasjon er selvsagt at "Hadde ikke vi gjort det, ville noen andre ha gjort det". Dette er argumentasjon som ligner på Nürnberg-forsvarernes retorikk, og som ikke henger på greip i et samfunn der vi er avhengige av at hver og en tar egne vurderinger og handler i forhold til det de syntes er etisk riktig.
Når dette er sagt, har jeg nå fått bekreftet at oljesand er skremmende ikke først og fremst fordi det er så mye mer CO2-intensivt å vinne ut, men fordi det er så mye av det.
Jeg lærte mye interessant om oljesand, og forstår at Statoil sliter med mange misforståelser i forhold til deres eget prosjekt. Samtidig er jeg fortsatt veldig kritisk til at Statoil, dvs. staten Norge, dvs bla. meg satser penger på et slikt prosjekt. Statoils argumentasjon er selvsagt at "Hadde ikke vi gjort det, ville noen andre ha gjort det". Dette er argumentasjon som ligner på Nürnberg-forsvarernes retorikk, og som ikke henger på greip i et samfunn der vi er avhengige av at hver og en tar egne vurderinger og handler i forhold til det de syntes er etisk riktig.
Nesten hele jordas forekomster av oljesand befinner seg i staten Alberta i Canada. Forekomstene ligger under ca 20% av landarealet i Alberta.
