Slått av svenskene

En gang, da jeg begynte på siv.ing.-studiet Energi og Miljø, ble det referert mye til målene om 10 TWh fornybar energi/energisparing innen 2010, hvorav 3 TWh skulle komme fra vindkraft. Det er vel lenge siden de fleste skjønte at det ikke kom til å gå, og det var vel noen forsiktige forsøk på å omdefinere dette målet fra ferdig utbygd til påbegynt. Uten at det hjalp på måloppnåelsen.

Nå viser det seg at svenskene har klart det vi ikke har klart. Noe som bare bekrefter inntrykket av Norge som sinke innen ny fornybar energisektoren, til tross for at Soria Moria-erklæringen sier det stikk motsatte. Desverre så virker det ikke som det er noe man får mye tyn for, utenfor forskningsmiljøer og miljøvernorganisasjoner.

Derfor lurer jeg på: Har klimaspørsmålet gått av moten i media, og dermed mistet interessen hos nordmenn? Og er politikere avhengig av å ha en blitzlampe i ansiktet for å følge opp en sak? Er vi så korttenkte at alt som ikke kommer med fete typer i avisen går i glemmeboka?

Offshore vindkraft og framtiden

Offshore vindkraft fått mye oppmerksomhet i Norge de seneste årene, helt siden Hydro lanserte sitt Hywindkonsept, og Sway kom på banen med sitt prosjekt. Både politikere og industri har omfavnet disse prosjektene. Og offshore vindkraft, både i fastmontert og flytende form er spådd å kunne bli en ny, stor næring i Norge den dagen da oljen er slutt. Noe jeg da virkelig håper på (hvis ikke hadde jeg vel hatt store problemer med å motivere meg for å forske på nettopp offshore vindkraft). Men det er en liten stemme inni hodet mitt som murrer litt. Av og til lurer jeg på om særlig satsingen på flytende vindturbiner er valgt fordi det ligger så langt fram i tid at dagens politikere tror de slipper å forholde seg til det ferdige produktet.

Da det ble tildelt midler for nye forskningssentre for fornybar energi (FME), ble to av disse tilegnet offshore vindkraft (NOWITECH og NORCOWE), noe som tyder på interesse for å satse på dette fra politikernes side. Men hva kommer så til å skje? Blir det enden på visa når disse senterne har gjort unna forskningen sin. Havner min og andre doktorgradstudenters arbeider i en arkivskuff? For så å bli funnet igjen av studenter på oppdagelsesferd i universitetets ganger om 50 år? Kan det ende opp som tidenes dyreste festtale? Det er vel ikke nødvendig å minne om hvor nære vi er å lande på månen om dagen…

Eller eksisterer det en plan for hva som skal skje videre?

Solceller til himmels - men er Norge med?

Nok et statsbudsjett er ute, med fortsatt manglende ambisjoner om vekst innen fornybar energi. Åslaug Haga, Per Finden og flere går sterkt ut mot dette på Dagsrevyen i dag.

Jeg har den siste uka hatt gleden av å bevege meg litt utenfor forskningsbobla mi, og sett litt mer på hva som skjer rundt solenergi og solceller rundt i verden. Dette i anledning en forelesning jeg holdt i faget Fornybar energi på Høyskolen i Sogn og Fjordane.

Jeg ble sjokkert over det jeg fant ut. Solcelleindustrien er ikke heit, den brenner. Det er nå det virkelig tar av. Markedet har hatt 40% vekst per år, siden ca år 2000. Markedet i 2010 er over 50 ganger større enn i 2000! Det vil i år bli solgt rundt 15 GW kapasitet i solceller i verden, det vil si like mye som 100 Alta-kraftverk!

Foreningen for europeisk solcelleindustri (EPIA) lanserte nylig en plan for hvordan Europa kan dekke 12% av sitt strømforbruk med solcellestrøm allerede i 2020. Det er seriøst mye, og hvis noen hadde kommet med dette for bare 5 år siden, ville de sannsynligvis bare blitt ledd av, men det begynner å se ut som om det faktisk kan skje.