I dag skriver Teknisk Ukeblad om at Aker Clean Carbon, som utvikler renseteknologier for gasskraft har gitt opp å vente på CO2-rensing på Mongstad, og fokuserer satsingen sin mot prosjekter ellers i Europa. Det lukter mer og mer at Norge har tenkt å gi opp etter Appollo 1 enn å få satt Appollo 11 på månens overflate.
Det kan jo være en interessant diskusjon hvorvidt Norge egentlig skal bidra til å utvikle CO2-renseteknologi eller ikke. Kanskje trenger ikke vi å satse på den hesten, men heller fokusere på andre miljøvennlige teknologier? Vi har en solcelleindustri som er langt framme, selv om deler flagges ut. Og GE har lagt en betydelig del av sin offshore vindkraftsatsing til Norge. I tillegg så er vi et lite land, med begrenset tilgang på arbeidskraft - vi klarer faktisk ikke å dekke alt. Kan det da være bedre å bli ekspert på noe, enn å kunne litt om alt?
Problemet er at fra myndighetene snakkes det som om det fortsatt skal satses på rensing her til lands, og da forventer vi jo at dette skal følges opp. Men sammenligner en med virkeligheten så blir det litt som å se på "Mens vi venter på Godot" av Samuel Beckett.
Personlig har jeg helt siden 1. januar 2007 vært rimelig skeptisk til månelandings-prosjektet, som jeg syntes bærer preg av å være et tiltak som oljelobbyen har fått igjennom, og at de på denne måten klarer å tjene penger på en krisesituasjon som de selv står ansvarlig for. Men la oss håpe at det er vellykket, og jeg tviler ikke på at det utvikles mye teknologi som kan være nyttig både for Norge og verdenssamfunnet i fremtiden.
SvarSlettDet som er urovekkende er at selskaper som REC og Think, som har vært norske selskaper helt i verdenstoppen på grønn teknologi, sliter økonomisk og flagger ut av Norge tilsynelatende uten at politikerne reagerer på dette.