Av Marit Irene Kvittem, stipendiat ved Centre for Ships and Ocean
Structures/NOWITECH, NTNU
Et norsk
selskap var først ute med å bygge en fullskala prototype av en flytende
vindturbin; Statoils Hywind, som ble satt ut ved Karmøy i 2009. Erfaringene fra
Hywind er gode, men billig og miljøvennlig vannkraft og lønnsom olje demper noe av viljen til å
gjøre noe ut av visjonene om en blomstrende havvindindustri her til lands.
Det bygges i Japan
Norge, Japan og
USA blir ofte nevnt som markeder for parker med flytende vindturbiner. Dette
fordi de har lang kystlinje, gode vindforhold, men få grunne områder som egner
seg for å bygge noe som sitter fast i bunnen. Japan fikk fart på
fornybarsatsinga etter tsunamien i 2011 og sammenbruddet av atomkraftverket Fukushima
I. Der er de godt i gang med flere store demonstrasjonsprosjekter for flytendevindturbiner med opp til 7MW turbiner montert på forskjellige flytende
fundamenter. USA har også kommet etter
og installert sine egne prototyper. Blant disse er én fullskala turbin (i
Portugal) av det amerikanske selskapet Principle Power samt en rekke mindre
testmodeller (se video).
 |
| En flytende vindturbin settes ut ved Fukushima. Les mer om prosjektet her. |
Statoil jobber fortsatt med videreutvikling av Hywind, blant annet som vindpark og en testturbin med en effekt på 6MW (tre ganger større enn prototypen), men begge disse er planlagt lagt til Storbritannia (som har gode statlige støtteordninger for vindkraft) eller USA.
Norge sitter på sterk kompetanse på utvikling, bygging, drift og vedlikehold av offshoreinstallasjoner, og havvind er et av de gode svarene på «hva skal vi leve av etter oljen?». Men det kan se ut som om hjemmemarkedet har kjølnet.
Oljebyen Stavanger har også fått ein flytande vindturbin. Riktignok i mykje mindre skala enn Hywind, men kanskje enda meir innovativ? Link til avisartikkel: http://www.aftenbladet.no/fornybar/--Se_-den-flyter-3241127.html#.Ul5y6FC-18E
SvarSlettInnovativt uten tvil, det er veldig viktig å få ned toppvekta for flytere, og da kan vertikale turbiner være en løsning. Det skjer mye spennende på forskningsfronten på flytere, men få satser i stor skala når det kommer til antall enheter. Det er spennende at Staoil vil bygge en park, men det hadde jo vært mer spennende om de bygget en i Norge.
SvarSlettFlott med stort engasjement innenfor offshore vind! Skal vi kunne få til noe her i Norge må vår nye olje- og energiminister Tord Lien engasjeres. Han lover i utganspunktet styrket satsing på fornybar energi og offshore vind er det nærmeste vi kan utnytte vår kunnskap innenfor offshore teknologi. Men for å få dette til må også noen jobbe med gode forretningsmodeller for kraftutveksling og innovative modeller for eksport av offshore vindkraft kanskje i kombinasjon med balansekraft tilgang som endel av pakken. Vi skal ikke stå med lua i hånda fordi vi krever en teknologibasert støtteordning for offshore vind men i stede gi våre politikere ideer om hvordan en slik satsning kan gi både penger i statkassa og bygging av en hel ny grønn industri. Når alt dette er på plass kan vi sette i gang å jobbe konkret med å forbedre vår teknologi på flytere slik at de kan konkurrere med utbygging på grunt til moderat vanndyp i resten av nordsjøbassenget.
SvarSlettTakk for kommentaren din Jørgen. Vi setter stor pris på bidrag på bloggen!
SlettJeg håper vi får til et måte med Lien snart da det er kommet mange nyttige innspill og tanker gjennom bloggen det siste tiden. Det er også en viktig ting du tar opp her. Vi kan ikke sitte å klage over at ingen store prosjekter settes i gang, men vi må jobbe mot nye og bedre løsninger.
Personlig har jeg stor tro på at vi kan utvikle robust og god teknologi i Norge for utbygging i både Japan, USA og andre områder med utfordringer som mellomdypt vann og stor avstand til land.
anders
Vindkraft er en god tanke, men jeg savner noe her. Hva med CO2 som slippes ut under produksjon av stål til flyter og mast? Bladene er vel aluminium, det er meget energikrevende å utvinne. Hva med all diesel og bunkersolje som brennes under transport av malm og ferdige komponenter? En slik turbin vare vel ikke evig heller... Hvor er CO2 regnskapet?
SvarSlettTakk for kommentaren, Thomas! Det er selvfølgelig viktig å vurdere hele kretsløpet for en vindturbin og vurdere nytte mot miljøbelastning og sammenligne med andre alternativer for energiproduksjon. Dette kan man f.eks. gjøre med såkalt livsløpsanalyse (LCA), og det viser seg at flytende vindturbiner er sammenlignbare med bunnfaste havvindturbiner når det kommer til miljøpåvirkning. Med hele livsløpet tatt i betrakning, har vindturbiner mye mindre utslipp av CO2 enn for eksempel et gasskraftverk. Bladene lages for øvrig av glassfiber.
SvarSlett