Arven etter Hywind

Av Marit Irene Kvittem, stipendiat ved Centre for Ships and Ocean Structures/NOWITECH, NTNU

Et norsk selskap var først ute med å bygge en fullskala prototype av en flytende vindturbin; Statoils Hywind, som ble satt ut ved Karmøy i 2009. Erfaringene fra Hywind er gode, men billig og miljøvennlig vannkraft og lønnsom olje demper noe av viljen til å gjøre noe ut av visjonene om en blomstrende havvindindustri her til lands.

Det bygges i Japan

Norge, Japan og USA blir ofte nevnt som markeder for parker med flytende vindturbiner. Dette fordi de har lang kystlinje, gode vindforhold, men få grunne områder som egner seg for å bygge noe som sitter fast i bunnen. Japan fikk fart på fornybarsatsinga etter tsunamien i 2011 og sammenbruddet av atomkraftverket Fukushima I. Der er de godt i gang med flere store demonstrasjonsprosjekter for flytendevindturbiner med opp til 7MW turbiner montert på forskjellige flytende fundamenter.  USA har også kommet etter og installert sine egne prototyper. Blant disse er én fullskala turbin (i Portugal) av det amerikanske selskapet Principle Power samt en rekke mindre testmodeller (se video).

En flytende vindturbin settes ut ved Fukushima. Les mer om prosjektet her.

Energidilemmaet

Av Siri Kalvig, NæringsPhD i StormGeo,  Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi, Universitetet i Stavanger, NORCOWE

For en tid tilbake besøkte jeg Kårstø i Tysvær. Jeg kjørte opp til prosesseringsanlegget i soloppgangen og 31000 lyspærer skapte en vakker horisont. I dagslys er ikke anlegget like vakkert, men det er saktens imponerende. Anlegget lager 300 twh enegi – mer enn dobbelt av hele den norske vannkraftindustrien.  Når en står midt oppi tusen rørgater, som du vet skaffer energi til store deler av Europa, blir jeg imponert over at vi på Vestlandet lager slik ingeniørkunst - at vi klarer å produsere så mye olje og gass i verdens tøffeste farvann er imponerende. Og det er ekstremt lønnsomt. Og akkurat det er blitt et dilemma. Det er mitt dilemma, det er Stavanger og Vestlandets dilemma og ikke minst er det Norges dilemma. 

Kårstø i skumring. Foto: Statoil.com/ Gunnar Hagen

Men vi kan dra det enda lengre. Det er verdens dilemma, for kull, olje og gass gir folk lys å lese i, det moderniserer fattige samfunn men samtidig fører det til rekordhøye og farlige CO₂  nivå i atmosfæren. Det er velstandsvekst med en bivirkning som vi ikke lengre kan leve med. Jeg skal ikke dvele med de alvorlige konsekvensene av global oppvarming. De fleste har hørt om dem mange ganger før. De er dog så alvorlige at jeg vil karakterisere følgende som historiens viktigste spørsmål;  Hvordan skaffe nok energi til denne verden uten samtidig å ødelegge ressursgrunnlaget vårt?