Crafting climate transitions from below

By Roger Andre Søraa, PhD candidate at Center for Technology and Society Department of Interdisciplinary Studies of Culture, NTNU.

The role of craftspeople in climate-friendly buildings

There are about 2.4 million private-residences in Norway. Altogether, Norwegian buildings account for approximately 40% of all land-energy usage. Building and renovating to more climate-friendly houses, for example passive-houses and low-energy houses, can greatly lower the national energy usage. Many interesting projects have been made and are underway, like Powerhouse Brattøra, shown below. 

But who will do the actual building, and what is their role? 

Climate policies in Norway and the EU

By a group of PhD students who have attended the NorRen Summer School 2013.

Emissions of greenhouse gases (GHG) have become a huge problem worldwide. The global temperature is expected to increase over the next century with potentially devastating consequences. As a part of the Climate and Energy Package the EU decided on the 20-20-20 goal by 2020 with the intention of limiting the global warming to two degrees Celsius by 2050. 20-20-20 refers to a 20 % reduction in GHG emissions, 20 % improvement in energy efficiency, and 20 % use of renewable energy in the EU. In order for this goal to be achieved, Norway set a national target of 67.5 % renewable energy [1]. Figure 1 shows how the GHG emissions are distributed within different sectors in EU and Norway. It is obvious that Norway is in a different situation than the rest of Europe, which will be reflected in the way the country plans to reduce its GHG emissions compared to in the EU.
Figure 1.  Emissions by sector in the EU and Norway in 2009. Adapted from [2,3].

Geothermal energy for the future!

Av Henrik Holmberg, stipendiat ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU

Geothermal energy has received increasingly international interest during the recent years. One example of this is the yearly geothermal conference at Stanford University in USA where both the number of publications and participating countries has increased rapidly during the last 5 years. Geothermal energy is commonly used both for heating demands and for electricity production and the theoretical potential is enormous. In a MIT-rapport from 2006 it is estimated that the resource can contribute with up to 100.000 MW electricity in USA within the next 50 years [1].

Geothermal energy referrer to the thermal energy that is produces in earth’s crust through breakdown of radioactive isotopes and the heat that is transported outwards from earth’s interior.  The concept geothermal energy includes both deep geothermal energy systems where heat is mined from depths of several kilometers and shallow geothermal systems where wells with depths of a few hundred meters are used in ground source heat pump (GSHP) systems. While shallow geothermal energy is indeed an important part of the geothermal sector, deep geothermal energy is the focus for this text.

Deep geothermal energy has long been tightly associated with the geographically constricted and naturally occurring hydrothermal systems in volcanic active regions, see figure 1. In recent years it has been pointed out that engineered geothermal systems (EGS) can provide a way for geothermal energy to grow outside its geographical constraints and thereby to reach a significant share of its huge global potential. 

Figure 1. Manifestation of hydrothermal system in Iceland.

Believe in the unbelievable!

by Ida Fuchs, Higher Executive Officer, SFFE - Centre For Renewable Energy, NTNU

Happy renewable times
We live in the happy situation to observe an enormous growth of renewable energies. Some of you might say that it is still not enough, while others think it is too much, but really, personally, I am proud of every brain who contributed with a part to the big puzzle. When I read the news and found that in Germany, my home country, sun and wind covered half of the power capacity demand in April 2013, I felt simply happy and really proud of my fellow engineers, scientists, economists and also politicians. The latter provided really great programmes to give renewable technologies the necessary push into the business. A great example is the 100.000 Roofs Programme, a subvention programme for photovoltaic installations.

World’s Firsts
A lot of exciting things happen in the renewable energy field and you can find many “World’s Firsts”. I was the lucky master student who got the possibility to write a master thesis about the world’s first autonomous wind and hydrogen system and it is located here in Norway on the small island Utsira. And not far away from there the world’s first floating wind turbine was set into the sea. Lately, I came across the incredible promising Sahara Forest Project where they grow food in the desert by using a smart process to condence fresh water out of the sea. And another incredible project is the Omega System where the growth of algae cleans wastewater, captures carbon dioxide and ultimately produces biofuel without competing with agriculture for water, fertilizer or land. 

Slått av svenskene

En gang, da jeg begynte på siv.ing.-studiet Energi og Miljø, ble det referert mye til målene om 10 TWh fornybar energi/energisparing innen 2010, hvorav 3 TWh skulle komme fra vindkraft. Det er vel lenge siden de fleste skjønte at det ikke kom til å gå, og det var vel noen forsiktige forsøk på å omdefinere dette målet fra ferdig utbygd til påbegynt. Uten at det hjalp på måloppnåelsen.

Nå viser det seg at svenskene har klart det vi ikke har klart. Noe som bare bekrefter inntrykket av Norge som sinke innen ny fornybar energisektoren, til tross for at Soria Moria-erklæringen sier det stikk motsatte. Desverre så virker det ikke som det er noe man får mye tyn for, utenfor forskningsmiljøer og miljøvernorganisasjoner.

Derfor lurer jeg på: Har klimaspørsmålet gått av moten i media, og dermed mistet interessen hos nordmenn? Og er politikere avhengig av å ha en blitzlampe i ansiktet for å følge opp en sak? Er vi så korttenkte at alt som ikke kommer med fete typer i avisen går i glemmeboka?

Stiftelse av tankesmien

Da olje- og energiminister Terje Riis-Johansen 12. februar 2009 besøkte NTNU og SINTEF i anledning uttdelingen av de nye forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME), hadde han med seg en utfordring til studentene. Olje- og energidepartementet (OED) ønsket å gi studenter og unge forskere en sjanse til å bli hørt, og det ble oppfordret til å etablere en gruppe med stipendiater og studenter knyttet opp til de nye FME-sentrene for å diskutere store linjer i energi- og klimapolitikken. Spørsmålet statsråden rettet til studentene, var;
"Hvordan kan Norge bidra med teknologi for å løse energi- og klimautfordringen?". Svaret på spørsmålet vet vi fortsatt ikke, men vi har kommet godt i gang med å sette sammen en gruppe. Vi har nå med oss til sammen 14 studenter, stipendiater og unge forskere knyttet til fagområdene som dekkes av de nye forskningssentrene. I dag hadde vi et møte der de involverte fikk møte hverandre for første gang, og vi har begynt å skissere en plan for det videre arbeidet.

Følgende temaer ble tatt opp til diskusjon;
- Bør vi konsentrere oss om én spesiell teknologi/løsning, eller bør vi se på det store bildet?
- Hva skal vi produsere?
- Skal vi være visjonære eller realistiske?
- Når begynner fremtiden?
- Hva vil OED egentlig ha fra oss?
- Har vi lyst til å svare på det spørsmålet vi har fått?
- Går det an å løse klimautfordringen med teknologi?
- Bør vi lage illustrasjoner?
- Bør vi skrive en kronikk?
- Hvor lang tid tar det å få et resultat?
- Skal vi dra på en hytte?
- Hvilken hytte, og når?