The Roadmap for nuclear fusion: Delayed by funding issues

av Ralph Kube, Stipendiat ved Institutt for fysikk og teknologi, Universitet i Tromsø

Research in fusion energy began in the 1950s when researchers realized the huge energy potential that was possible to harness from this energy source. At the time, tapping the strong nuclear force as energy source was only possible through nuclear fission, which is by splitting unstable heavy nuclei and utilizing the residual heat.

On the one hand, fission plants deliver steadily large amounts of electricity. On the other hand, this same power source has been responsible for large catastrophes, where their far-reaching consequences still difficult to grasp.

So why not harvesting energy through fusion instead, it is safer. Reaction yields for fusion processes are in the same order of magnitude as for fission processes and around 3 orders of magnitude larger than for chemical reactions.

The original idea for a fusion reactor is, as phrased by the French Nobel laureate Pierre-Gilles de Gennes,  "We say that we will put the sun into a box. The idea is pretty. The problem is, we don't know how to make the box." This has been the major research focus in nuclear fusion for the past 40 years, in a nutshell.

To sustain a fusion reaction, one has to heat up gas to some 150.000.000 kelvin so that the gas turns into plasma,

NEI til kjernekraft, JA til nukleær forsking i Norge

Det finnes to atomreaktorer i Norge, noe det sikkert er mange som ikke er klar over. Jeep II-reaktoren på Kjeller utenfor Lillestrøm og HWBR-reaktoren i Halden. Begge disse er små reaktorer som brukes til forskning, utvikling og produksjon av medisinske produkter. Selv om de er små, er de svært viktige for mange forskningsområder i Norge.

Det er altså ikke snakk om kjernekraftverk, energien som disse reaktorene produserer er ca tusen ganger mindre enn det en reaktor i et kjernekraftverk produserer. Avfallsmengden er derfor også veldig mye mindre.

Reaktoren på Kjeller brukes først og fremst til utvikling av medisiner og diagnoseverktøy i medisinsk forskning, og til forskning på materialteknologi. Blant annet er reaktoren svært sentral i forhold til utvikling av nye materialer for lagring av hydrogen. Forskerne som jobber med hydrogenlagring knyttet til Kjeller-reaktoren er blant verdens fremste, og kan forhåpentligvis bidra til at vi kan kjøre utslippsfrie biler drevet av hydrogen en gang i fremtiden.

Inne i reaktorhallen til forskningsreaktoren på Kjeller er det mange ulike instrumenter som gjør seg nytte av strålingen fra reaktoren bla. til materialteknologi og medisinsk forskning.