Norsk petroleum og fattigdom utenfor Norge

OED og en i stor grad samlet regjering bestående av SV, AP og SP bruker til stadighet påstanden:

"Norge må produsere mer petroleum fordi verden trenger mer energi for å få flere mennesker ut av fattigdom".

Denne og lignende påstander hører vi i tide og utide, og den brukes for å forsvare alt fra åpning av nye områder for leting og produksjon av petroleum på norsk sokkel til Statoils omdiskuterte oljesand-prosjekt i Canada.

Det er noe grunnleggende galt med denne påstanden. Hver gang jeg hører den blir jeg overrasket over regjeringspartienes evne til å kontinuerlig hjernevaske seg selv til å tro på en så opplagt feil slutning.

Hva er riktig?
Verdens mest fattige har i dag dårlig tilgang på energi. Det er 1.6 milliarder mennesker som lever uten tilgang til elektrisitet i dag, ifølge IEA (tall fra 2005). For økt levestandard trenger disse menneskene tilgang til energi for bla. transport, utdanning, underholdning, helse og matlaging. Verden trenger altså mer energi.

Hva er feil?
Det er ikke gitt at Norges produksjon av petroleumsprodukter vil hjelpe folk utenfor Norge å komme ut av fattigdom. Mer petroleum på markedet vil muligens føre til en marginal reduksjon i prisene på petroleumsprodukter, men ikke nok til å gjøre produktene vesentlig mer tilgjengelig for verdens fattige. Det som skjer, når vi i Norge produserer petroleumsprodukter og selger dem på det internasjonale markedet, er derimot en transport av finansmidler fra resten av verden og til Norge, et av verdens rikeste land. Det bidrar dermed til å øke forskjellen på fattige og rike land i verden fremfor å redusere den.

RESolar vinner Grønn fases energipris 2012

Vi er stolte av å annonsere årets vinner av Grønn fases energipris pålydende 50.000 kr: RESolar, ved studentene Erik Thorp, Stian Mundal og Andreas Michelsen fra Entrepenørskolen ved NTNU i Trondheim. Prisen ble overrakt av Olje- og energiminister Ola Borten Moe på konferansen Technoport i Trondheim i dag mandag 16/4.

Erik Thorp fra RESolar mottar prisen fra Olje- og energiminister Ola Borten Moe.

RESolar er en studentbedrift som har som mål å tilby kostnadseffektive solenergiløsninger til kunder i Øst-afrikanske land. Løsningene vil være tilpasset kunder utenfor det nasjonale strømnettet, og vil i de fleste tilfeller erstatte strøm fra dieselgeneratorer som brukes i dag. På denne måten bidrar de til reduksjon i klimautslipp samtidig som deres kunder kan spare penger.

Status solenergi, vinteren 2012

Inntrykket man får i norske medier for tiden angående solenergi er nedslående; REC flagger gradvis ut aktiviteten sin i Norge og finansanalytikere spekulerer i om de ønsker å trekke seg helt ut fra solcelleproduksjon og satse på bare silisium.

Men, for å veie opp litt for dette inntrykket, la oss se på noen oppdaterte tall:

Én dollar per watt

Prisen for krystalline silisiumsolceller har nylig krysset den magiske dollar-per-watt-grensen, det betyr at en solcellemodul som produserer 100W når sola skinner som verst koster 100 dollar i utsalgspris fra fabrikken. Det er en enorm milepel som det har vært snakket om lenge, og har vært referert til som prisen da solcellemarkedet kommer til å løpe helt løpsk. Noen produsenter har vært under denne grensen i et par år, spesielt First Solar med sine kadmiumtellurid-solceller. Men nå er altså krystalline silisiumsolceller også over denne grensen, og drar med seg hele verdensgjennomsnittet for solceller. Krystalline silisiumsolceller er de beste tilgjengelige solcellene på markedet i dag, med høyere effektivitet enn for eksempel kadmiumtellurid-celler. Det blir spennende å se om prisene holder seg så lave, da mange mener at prisen er kunstig lav og at de fleste solcelleprodusenter i dag selger med tap.

Hundretusenvis av arbeidsplasser

Noen snakker om at det jobber 500.000 i solcelleindustrien i dag.

Med kreativitet skal fremtiden bygges

Nå er vi klar for en ny runde med Grønn fases energipris. Budskapet spres nå til alle Norges universiteter og høyskoler og kreative studenter stikker hodene sine sammen for å komme opp med gode idéer til hvordan vi kan forsyne verden med miljøvennlig energi i fremtiden. Eller hvordan vi kan få den vi har til å strekke lenger? Eller hvordan vi kan gjøre dagens miljøsvin til vinnere i fremtiden? Hvem vet, jeg gleder meg i alle fall til å se forslagene vi får inn fremover. Fristen for å levere inn forslag og ha en sjanse til å vinne 50.000 kr er 1. mars!

Mer informasjon på www.sffe.no/energipris.

Statoils oljesandprosjekt

I går deltok jeg på et kveldsmøte med tittelen "Statoils oljesandprosjekt i Canada i et teknologisk og miljøperspektiv" i regi av Tekna Oslo. Presentasjonen ble holdt av Michel Myhre-Nielsen som har ansvaret for klima og miljø innen Statoils oljesandprosjekt. Det høres ut som en vanskelig jobb å ha.

Jeg lærte mye interessant om oljesand, og forstår at Statoil sliter med mange misforståelser i forhold til deres eget prosjekt. Samtidig er jeg fortsatt veldig kritisk til at Statoil, dvs. staten Norge, dvs bla. meg satser penger på et slikt prosjekt. Statoils argumentasjon er selvsagt at "Hadde ikke vi gjort det, ville noen andre ha gjort det". Dette er argumentasjon som ligner på Nürnberg-forsvarernes retorikk, og som ikke henger på greip i et samfunn der vi er avhengige av at hver og en tar egne vurderinger og handler i forhold til det de syntes er etisk riktig.

Nesten hele jordas forekomster av oljesand befinner seg i staten Alberta i Canada. Forekomstene ligger under ca 20% av landarealet i Alberta.

Når dette er sagt, har jeg nå fått bekreftet at oljesand er skremmende ikke først og fremst fordi det er så mye mer CO2-intensivt å vinne ut, men fordi det er så mye av det.

Vindenergi i Noreg

Eit av spørsmåla eg ofte får av vener er: «Er det noko vits for Noreg å forske på vindmøller? Det er jo så mange fleire i Danmark og Tyskland, dei må jo vere mykje flinkare innan vindenergi? Og kvifor treng vi vindkraft? Det er jo så masse vasskraft her, det er jo fornybar energi! » Svaret mitt ikkje eit fasitsvar, men det er grunnen til at eg har trua på at norsk vindkraftindustri har ei framtid.

Det er meir enn 30 år siden det blei starta oljeboring i Nordsjøen. Utviklinga som ein hadde i oljeindustrien då, kan på fleire område samanliknast med den utviklinga som ein står ovanfor i vindindustrien. Historisk sett var det på land ein fann olje, og i starten vart det sett på som ei umogleg oppgåve å få opp det svarte gullet frå havbotnen. I dag veit vi at det var mogleg. Noreg kan nytte den kunnskapen som ein har fått frå oljeindustrien til å bygge opp ein industri av flytande vindturbinar som kan gje grønn kraft til det europeiske kontinentet.

I starten av oljeeventyret i Nordsjøen var det ein god del utprøving av konsept. Ein av dei første boreriggane var landbasert utstyr plassert på ein flytande lekter. Dette fann ein fort ut at var ein dårleg ide, og innovative løysningar vart tatt i bruk. Ein kunne bore og finne olje på stadig djupare hav, men det har vert ein lang prosess for å komme dit ein er i dag. Eg trur at vi må gjennom ein liknande prosess for vindmøller til havs. Det er kanskje ikkje den tradisjonelle horisontalt aksla vindmølla med fire blader som er det beste konseptet å satse på?

The importance of biofuels in our current society

The excessive net carbon dioxide emissions and the serious geo-political implications associated to fossil fuels, makes the replacement of these conventional fuels by alternative energy sources an urgent need. Biomass, as a clean renewable energy source, will certainly play an important role. Biomass presents advantages over other sustainable sources such as solar, hydro, wind and geothermal. On the one hand, biomass and the processed products can be easily stored. On the other hand, biomass is the only renewable source of carbon, hydrogen and oxygen and therefore it is suitable, besides heat and power, for the production of chemicals and transportation fuels. When looking at the transportation sector, liquid fuels produced from biomass, namely biofuels, will particularly be essential in aviation, ships and truck traffic, where the energy needs to be stored very efficiently. Biofuels are often divided into so-called first, second and third generation biofuels. The former ones originate from crops whereas second generation and third generation biofuels are produced from lignocellulosic materials and algal/aquatic biomass, respectively.

The use of first generation technology has been the subject of considerable media attention and a significant part of our society is concerned about the environmental and social impacts of these types of biofuels, originating from food crops.