Finn en løsning for fremtiden – vinn 50 000 kr!

Hvert andre år deler Grønn Fase ut en pris på kr 50 000 for beste idé/konsept/prosjektskisse som fremmer miljø- og klimavennlig energi. I år er sjansen her igjen.
For tredje gang utlyser vi nå
Grønn fases energipris.

Sist prisen ble delt ut, i 2012, foregikk utdelingen under Technoport i Trondheim, og det var studentene Andreas Michelsen, Stian Mundal og Erik Thorp som vant, med prosjektet RESolar.
Informasjon om prisen spres nå til alle universiteter og høyskoler i Norge, og det er anledning til å delta for både studenter og stipendiater. Vi håper på å få inn mange, gode forslag!

Forslag sendes til post@gonnfase.org, og fristen for å levere inn forslag og ha en sjanse til å vinne 50.000 kr er 1. april. Les mer

Elsertifikater til besvær

Av Gisle Solbu, masterstudent ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, med spesialisering i studier av kunnskap, teknologi og samfunn, NTNU

-Hvis jeg spør deg om Norge burde subsidiere en storstilt utbygging av kraftproduksjon fra fornybare kilder, hva svarer du da?

Argumentene om dårlig kostnadseffektivitet og usikker klimaeffekt har lenge preget debatten om norsk fornybarsatsing. Når elsertifikatmarkedet nå skal mate 26,4 TWh ny kraft fra fornybare kilder inn i markedet er det derfor ikke rart at den samme tvilen forplanter seg ned til de lokale spørsmålene om utbygging.  For samtlige av de 8 vindkraftanleggene som er planlagt på Fosen og i Snillfjord la NVE vekt på Norges forpliktelser i henhold til EUs fornybardirektiv II og det kvantitative målet for elsertifikatmarkedet i sin begrunnelse for vedtakene.  I retur behandlet NVE klager fra naturvernere og lokale interesseorganisasjoner som knyttet usikkerhet til  klimaeffekten ved de samme målene, og som framstilte vindkraftutbygging som dårlig ressursbruk.  I en slik situasjon blir spørsmålet om noe skulle vært gjort annerledes i norsk energi- og klimapolitikk naturlig.

Blant skeptikerne finner vi tidligere statssekretær i miljøverndepartementet og SV-politiker, Heidi Sørensen. Hun har uttalt at elsertifikatloven er ett av de vedtakene hun angrer mest på i sin politiske karriere (NRK Brennpunkt, 2012). I følge Sørensen var ikke konsekvensene grundig nok utredet da et enstemmig Storting vedtok loven  15. Juni 2011 . At man på denne måten legger et godt kunnskapsgrunnlag som premiss for gode politiske beslutninger er et fornuftig utgangs- punkt, men tar vi et tilbakeblikk på prosessen med å innføre elsertifikatmarkedet ser vi at forholdet mellom forskningen og politikken ikke alltid er like enkelt.  Utredningsrapportene og den generelle kunnskapsproduksjonen viser en sameksistens av ulike representasjoner, og vurderingen av elsertifikatene som gode eller dårlige handler derfor i stor grad om tilnærming og faglig innramming.

Valg av maskineriløsning for skip – viktig for både reder og miljø

Av Øyvind S. Patricksson, stipendiat ved Institutt for Marin Teknikk, NTNU

Omkring 80% av verdenshandelen (målt i volum) fraktes av skip [UNCAD, 2012], og om man ser på utslipp i forhold til mengde varer fraktet er skipsfart det desidert mest miljøvennlige alternativet [Nikolakaki, 2012]. Når det er sagt skal det legges til at skipsfarten samlet sett står for en stor del av verdens totale utslipp av blant annet klimagasser. I dag bruker de aller fleste skip marine dieseloljer som brennstoff. Dette er maskinerier som i utgangspunktet er lite miljøvennlige, og påvirker miljøet både globalt ved utslipp av store mengder CO₂, samt lokalt ved blant annet SO_X, NO_X, og PM (partikler) utslipp. Om ikke drastiske tiltak blir gjort vil skipsfarten i Europa i 2020 stå for nesten like mye utslipp av CO₂ som alle landbaserte utslippskilder til sammen [Nikopoulou et al., 2012].

Forurensende skip – på tide med endringer

I prosessen med å gjøre skipsfarten grønnere er det flere ting som må på plass. Regelverk er en av dem, men minst like viktig er det å finne de tekniske løsningene som gir best avkastning for de som sitter med eierinteresser. For å kunne si noe om verdien av de forskjellige tekniske løsningens trengs det avanserte evalueringsmodeller -modeller som kan overbevise redere om at det vil lønne seg å investere i miljøvennlige tiltak.