Hvert andre år deler Grønn Fase ut en pris
på kr 50 000 for beste idé/konsept/prosjektskisse som fremmer miljø- og
klimavennlig energi. I år er sjansen her igjen.
For tredje gang utlyser vi nå
Grønn fases energipris.
Sist prisen ble delt ut, i 2012, foregikk utdelingen under
Technoport i Trondheim, og det var studentene Andreas Michelsen, Stian Mundal og Erik Thorp som vant, med prosjektet RESolar.
Informasjon om prisen spres nå til alle universiteter og høyskoler i Norge, og det er anledning til å delta for både studenter og stipendiater. Vi håper på å få inn mange, gode forslag!
Forslag sendes til post@gonnfase.org, og fristen for å
levere inn forslag og ha en sjanse til å vinne 50.000 kr er 1. april. Les mer
Vi er en gruppe studenter og phd-stipendiater som jobber med fornybar energi innenfor mange forskjellige fagtradisjoner. Vi vil jobbe for at Norge skal bli et foregangsland gjennom utviklingen av et nytt og mer miljøvennlig energisystem. Vi ønsker en opplyst klimadebatt og helhetlige løsninger på problemene.
mandag 24. februar 2014
tirsdag 18. februar 2014
Elsertifikater til besvær
Av Gisle Solbu, masterstudent ved Institutt for tverrfaglige
kulturstudier, med spesialisering i studier av kunnskap, teknologi og samfunn,
NTNU
-Hvis jeg spør deg om Norge burde subsidiere en storstilt utbygging av kraftproduksjon fra fornybare kilder, hva svarer du da?
Argumentene om dårlig kostnadseffektivitet og usikker
klimaeffekt har lenge preget debatten om norsk fornybarsatsing. Når
elsertifikatmarkedet nå skal mate 26,4 TWh ny kraft fra fornybare kilder inn i
markedet er det derfor ikke rart at den samme tvilen forplanter seg ned til de
lokale spørsmålene om utbygging. For samtlige
av de 8 vindkraftanleggene som er planlagt på Fosen og i Snillfjord la NVE vekt
på Norges forpliktelser i henhold til EUs fornybardirektiv II og det
kvantitative målet for elsertifikatmarkedet i sin begrunnelse for
vedtakene. I retur behandlet NVE klager
fra naturvernere og lokale interesseorganisasjoner som knyttet usikkerhet til klimaeffekten ved de samme målene, og som
framstilte vindkraftutbygging som dårlig ressursbruk. I en slik situasjon blir spørsmålet om noe
skulle vært gjort annerledes i norsk energi- og klimapolitikk naturlig.
Blant skeptikerne finner vi tidligere statssekretær i
miljøverndepartementet og SV-politiker, Heidi Sørensen. Hun har uttalt at
elsertifikatloven er ett av de vedtakene hun angrer mest på i sin politiske
karriere (NRK Brennpunkt, 2012). I følge Sørensen var ikke konsekvensene
grundig nok utredet da et enstemmig Storting vedtok loven 15. Juni 2011 . At man på denne måten legger
et godt kunnskapsgrunnlag som premiss for gode politiske beslutninger er et
fornuftig utgangs- punkt, men tar vi et tilbakeblikk på prosessen med å innføre
elsertifikatmarkedet ser vi at forholdet mellom forskningen og politikken ikke
alltid er like enkelt.
Utredningsrapportene og den generelle kunnskapsproduksjonen viser en
sameksistens av ulike representasjoner, og vurderingen av elsertifikatene som
gode eller dårlige handler derfor i stor grad om tilnærming og faglig innramming.
torsdag 6. februar 2014
Valg av maskineriløsning for skip – viktig for både reder og miljø
Av Øyvind S. Patricksson, stipendiat ved Institutt for Marin Teknikk, NTNU
Omkring 80% av verdenshandelen (målt i volum) fraktes av skip [UNCAD, 2012], og om man ser på utslipp i forhold til mengde varer fraktet er skipsfart det desidert mest miljøvennlige alternativet [Nikolakaki, 2012]. Når det er sagt skal det legges til at skipsfarten samlet sett står for en stor del av verdens totale utslipp av blant annet klimagasser. I dag bruker de aller fleste skip marine dieseloljer som brennstoff. Dette er maskinerier som i utgangspunktet er lite miljøvennlige, og påvirker miljøet både globalt ved utslipp av store mengder CO2, samt lokalt ved blant annet SOX, NOX, og PM (partikler) utslipp. Om ikke drastiske tiltak blir gjort vil skipsfarten i Europa i 2020 stå for nesten like mye utslipp av CO2 som alle landbaserte utslippskilder til sammen [Nikopoulou et al., 2012].
I prosessen med å gjøre skipsfarten grønnere er det flere ting som må på plass. Regelverk er en av dem, men minst like viktig er det å finne de tekniske løsningene som gir best avkastning for de som sitter med eierinteresser. For å kunne si noe om verdien av de forskjellige tekniske løsningens trengs det avanserte evalueringsmodeller -modeller som kan overbevise redere om at det vil lønne seg å investere i miljøvennlige tiltak.
Omkring 80% av verdenshandelen (målt i volum) fraktes av skip [UNCAD, 2012], og om man ser på utslipp i forhold til mengde varer fraktet er skipsfart det desidert mest miljøvennlige alternativet [Nikolakaki, 2012]. Når det er sagt skal det legges til at skipsfarten samlet sett står for en stor del av verdens totale utslipp av blant annet klimagasser. I dag bruker de aller fleste skip marine dieseloljer som brennstoff. Dette er maskinerier som i utgangspunktet er lite miljøvennlige, og påvirker miljøet både globalt ved utslipp av store mengder CO2, samt lokalt ved blant annet SOX, NOX, og PM (partikler) utslipp. Om ikke drastiske tiltak blir gjort vil skipsfarten i Europa i 2020 stå for nesten like mye utslipp av CO2 som alle landbaserte utslippskilder til sammen [Nikopoulou et al., 2012].
Forurensende skip – på tide med endringer |
Abonner på:
Innlegg (Atom)