Energigjenvinning av avløpsvann

Av Tor Haakon Bakken, PhD-student ved CEDREN

Anslag fra NVE, Vestlandsforskning, SSB antyder at 10-20 % av energiforbruket i en vanlig norsk husholdning går til oppvarming av vann i varmtvannsbereder, og ytterligere energi går til oppvarming av vann i vaskemaskin, oppvaskmaskin og i forbindelse med matlaging. Det totale energiforbruket til oppvarming av vann kan anslagsvis være 25 % av det totale energiforbruket (som regel elektrisitet) og internasjonale anslag ligger prosentvis enda høyere. Det aller meste av dette vannet sendes rett i sluket og ut på det kommunale avløpsnettet med mye gjenværende energi (i form av varme).

Ideen går ut på å ta vare på denne varmen i avløpsvannet og bruke denne til ny oppvarming av rent vann, evt. til oppvarming av rom i hus. Ideen er å utvikle et system som automatisk skiller varmt fra kaldt vann i avløpssystemet i huset, dvs. før vannet slippes ut på stikkledning og ‘tappe’ energien i det varme vannet gjennom (for eksempel til oppvarming av varmtvannsbereder eller rom) før det avkjølte vannet slippes tilbake til avløpsledningen og ut sammen med det kalde vannet. En realisering av ideen kan være å installere en sensor høyt opp i de av rørene som frakter varmt og kaldt vann for å detektere temperaturen i vannet. Når vannet holder en temperatur som er høyere enn en bestemt grenseverdi ledes vannet inn i et eget rør hvor vannet midlertidig sluses inn i et separat system hvor varmen i vannet tappes. Energien i det varme vannet kan for eksempel brukes til å varme opp varmtvannsbereder. Den kan benyttes en varmeveksler, være direkte kontakt mellom varme/kalde overflater eller lignende. Når vannet er tappet for varme ledes vannet tilbake til avløpsledningen der det kalde vannet renner ut av huset og ute i gata sammen med det andre avløpsvannet. Varme gjenvinnes dermed internt i huset før det slippes ut sammen med annet avløpsvann/gråvann. 

Det later til å være flere mer eller mindre ferdige tekniske konsepter som kan anvendes til dette, og min vurdering er at det er ikke behov for krevende teknisk utvikling for å realisere konseptet. Det finnes blant annet piloter i Hamburg, det er gjort forskning i Nederland og Husbanken har faktisk beskrevet et konsept som virker mer eller mindre klar til anvendelse, med noen forskjeller fra hva jeg tenker. 

I en innovasjonssammenheng er det imidlertid interessant å spørre seg hvorfor dette ikke i større grad er tatt i bruk og det er kanskje der arbeidet burde gå videre. Spørsmål som bør stilles er hvorvidt det er økonomiske eller institusjonelle barrierer som stenger for anvendelsen. Er rammevilkårene gode nok, eller ville en subsidiering på lik linje med den støttet ny el-produksjon (ref. grønne sertifikater) får gjøre at varmegjenvinning vil "av seg selv" og komme i anvendelse? Finnes det en leverandørindustri som er klar? Slike spørsmål bør besvares for å berede grunnen for «det neste store ENØK-tiltak i norske boliger».

Tor Haakon Bakken