Grønne sertifikater

Økt forbruk, befolkningsvekst og en generelt økende levestandard, gjør at det trengs stadig mer energi for å dekke behovene til mennesker rundt om på kloden. Det snakkes om den store energikrisen, og hvordan man skal klare å dekke energietterspørselen i fremtiden. Samtidig med den voksende energietterspørselen har man den globale klimadebatten som i stor grad omhandler hvordan man kan redusere de store utslippene av klimagasser som ofte kommer i forbindelse med økt forbruk i form av mer transport, mer kraftproduksjon etc. Folk ønsker ikke å senke levestandarden sin for å redusere utslipp av klimagasser som CO2, samtidig som at svaret på utslippsproblematikken gjerne er å få ned forbruket.

Også i Norge merkes et økende forbruk hos befolkningen, og Norge har allerede store CO2-utslipp mye grunnet olje- og gassproduksjon. Spørsmålet er hvordan man både skal få ned CO2-utslipp og møte et økende kraftbehov samtidig. Svaret innebærer ofte å satse på kraftproduksjon fra fornybare energikilder som vind-, biobrensel-, og vannkraft. Ordningen med grønne sertifikater er ett type virkemiddel for å øke andelen kraft fra fornybare energikilder. Grønne sertifikater trenger ikke sees på som et virkemiddel for å få ned utslipp. Meningen med sertifikatene er å møte den voksende energietterspørselen på en mest mulig miljøvennlig måte. En slik ordning vil føre til mer kraftproduksjon fra fornybare energikilder, i tillegg til den eksisterende kraftproduksjonen, uten ytterligere CO2-utslipp.



Tanken med grønne sertifikater er at de som produserer kraft ved bruk av teknologier som utnytter fornybare energikilder, skal få utstedt verdipapirer pr. MWh kraft produsert i en gitt periode etter at produksjonen er iverksatt. Disse verdipapirene blir kalt grønne sertifikater.

Deretter kan produsentene tjene penger på sertifikatene ved å selge dem i et sertifikatmarked. Hva som er ”grønne teknologier”, og som skal få sertifikater, defineres av myndighetene. Ved å pålegge forbrukerne å kjøpe en gitt andel sertifikater, som er proporsjonal med deres kraftforbruk, vil det skapes et marked for kjøp og salg av sertifikatene. Det er myndighetene, som bestemmer hvor stor kvoteplikten på grønne sertifikater skal være for forbrukerne.

Med et slikt system vil produsenter av kraft fra fornybare energikilder ha to inntektskilder som begge er markedsstyrte. De vil ha inntekten fra å selge kraften sin i kraftmarkedet som før, men de vil nå også ha inntekten fra å selge grønne sertifikater i sertifikatmarkedet. Slik vil ”grønne teknologier” subsidieres i markedet, i stedet for å få faste subsidier fra staten slik det er i dagens system.

Sertifikatene er et markedsliberalistisk virkemiddel som baserer seg på frie markedskrefter. Det har til hensikt å gjøre fornybar kraftproduksjon mer konkurransedyktig i kraftmarkedet. Den mest effektive metoden å øke produksjon av fornybar kraft på er, i følge liberalismen, å sette en pris på den og etterlate den til det frie markedet, uten regulering fra staten. Markedet vil deretter styre seg selv gjennom tilbud og etterspørsel.

Norske og svenske myndigheter ble den 07.09.2009 enige om prinsippene for det videre arbeidet med å etablere et felles sertifikatmarked i Norge og Sverige. Det ble da skrevet under på en intensjonavtale om at et slikt marked skal starte opp 01.01.2012(www.regjeringen.no, pressemeldingn nr 102/09).

Så får vi håpe de gjennomfører det denne gangen.