Solenergi-oppvåkning i Akershus Energipark

I løpet av de siste ukene har en norsk revolusjon innen solenergi funnet sted rett utenfor Lillestrøm. Et av Europas største anlegg for solvarme har blitt installert for Akershus Energi, og et relativt stort PV-anlegg for produksjon av solstrøm er installert for HyNor Lillestrøm.

Solvarmeanlegget til Akershus Energi er unikt i Norge, og størrelsen gjør det også interessant i internasjonal sammenheng. 13.000 kvadratmeter solfangere og en varmeakkumulator-tank på 1,2 millioner liter vann skal levere varme til sentralvarmesystemet i Lillestrøm. Anlegget vil produsere ca 4 GWh varme i løpet av et år. Solfangeranlegget er levert av en dansk leverandør, men IFE ved avdeling Energisystemer har vært involvert i prosjektutviklingen.

PV-systemet som settes opp på taket av hydrogenstasjonen til HyNor Lillestrøm består av 70 silisium-moduler produsert av Swemodul i Glava i Sverige. Anlegget har en kapasitet på ca 17 kW, og er dermed ett av Norges største PV-anlegg per i dag.

Offshore fornybar energi

Det finnes mye fornybar teknologi som blir utviklet for offshore forhold. Dette er forhold der en typisk har operert med olje og gass installasjoner. Noen av konferansene som originalt var spesialtilpasset olje og gassindustrien offshore, har nå begynt å få egne fornybar energi avdelinger. Et eksempel er ONS i Stavanger, som satser på fornybar energi (http://www.ons.no/index.cfm?event=dolink&famid=106620). Eg har nett vert på en annen vitenskapelig konferanse, ISOPE, der det er et stadig voksende fokus på fornybar energi offshore.

Grunnen til at det stadig vekk dukker opp fornybar energi i sammenhenger der en forventer kun offshore olje og gass, er at vi har masse å lære av hverandre. Det er mye som er likt som de ulike fagfeltene innen fornybare energi kan dra nytte av fra olje og gassindustrien. Installasjon, operasjon og vedlikehold er ting som endrer seg drastisk dersom en går fra en landbasert teknologi til offshore.

For min egen del så er eg mest interessert i offshore vindturbiner, men det finnes flere andre typer fornybare kilder til havs. Tidevannsturbiner og bølgekraftverk er noen andre som er relativt nye teknologier som er under utvikling.

Norsk petroleum og fattigdom utenfor Norge

OED og en i stor grad samlet regjering bestående av SV, AP og SP bruker til stadighet påstanden:

"Norge må produsere mer petroleum fordi verden trenger mer energi for å få flere mennesker ut av fattigdom".

Denne og lignende påstander hører vi i tide og utide, og den brukes for å forsvare alt fra åpning av nye områder for leting og produksjon av petroleum på norsk sokkel til Statoils omdiskuterte oljesand-prosjekt i Canada.

Det er noe grunnleggende galt med denne påstanden. Hver gang jeg hører den blir jeg overrasket over regjeringspartienes evne til å kontinuerlig hjernevaske seg selv til å tro på en så opplagt feil slutning.

Hva er riktig?
Verdens mest fattige har i dag dårlig tilgang på energi. Det er 1.6 milliarder mennesker som lever uten tilgang til elektrisitet i dag, ifølge IEA (tall fra 2005). For økt levestandard trenger disse menneskene tilgang til energi for bla. transport, utdanning, underholdning, helse og matlaging. Verden trenger altså mer energi.

Hva er feil?
Det er ikke gitt at Norges produksjon av petroleumsprodukter vil hjelpe folk utenfor Norge å komme ut av fattigdom. Mer petroleum på markedet vil muligens føre til en marginal reduksjon i prisene på petroleumsprodukter, men ikke nok til å gjøre produktene vesentlig mer tilgjengelig for verdens fattige. Det som skjer, når vi i Norge produserer petroleumsprodukter og selger dem på det internasjonale markedet, er derimot en transport av finansmidler fra resten av verden og til Norge, et av verdens rikeste land. Det bidrar dermed til å øke forskjellen på fattige og rike land i verden fremfor å redusere den.

RESolar vinner Grønn fases energipris 2012

Vi er stolte av å annonsere årets vinner av Grønn fases energipris pålydende 50.000 kr: RESolar, ved studentene Erik Thorp, Stian Mundal og Andreas Michelsen fra Entrepenørskolen ved NTNU i Trondheim. Prisen ble overrakt av Olje- og energiminister Ola Borten Moe på konferansen Technoport i Trondheim i dag mandag 16/4.

Erik Thorp fra RESolar mottar prisen fra Olje- og energiminister Ola Borten Moe.

RESolar er en studentbedrift som har som mål å tilby kostnadseffektive solenergiløsninger til kunder i Øst-afrikanske land. Løsningene vil være tilpasset kunder utenfor det nasjonale strømnettet, og vil i de fleste tilfeller erstatte strøm fra dieselgeneratorer som brukes i dag. På denne måten bidrar de til reduksjon i klimautslipp samtidig som deres kunder kan spare penger.

Status solenergi, vinteren 2012

Inntrykket man får i norske medier for tiden angående solenergi er nedslående; REC flagger gradvis ut aktiviteten sin i Norge og finansanalytikere spekulerer i om de ønsker å trekke seg helt ut fra solcelleproduksjon og satse på bare silisium.

Men, for å veie opp litt for dette inntrykket, la oss se på noen oppdaterte tall:

Én dollar per watt

Prisen for krystalline silisiumsolceller har nylig krysset den magiske dollar-per-watt-grensen, det betyr at en solcellemodul som produserer 100W når sola skinner som verst koster 100 dollar i utsalgspris fra fabrikken. Det er en enorm milepel som det har vært snakket om lenge, og har vært referert til som prisen da solcellemarkedet kommer til å løpe helt løpsk. Noen produsenter har vært under denne grensen i et par år, spesielt First Solar med sine kadmiumtellurid-solceller. Men nå er altså krystalline silisiumsolceller også over denne grensen, og drar med seg hele verdensgjennomsnittet for solceller. Krystalline silisiumsolceller er de beste tilgjengelige solcellene på markedet i dag, med høyere effektivitet enn for eksempel kadmiumtellurid-celler. Det blir spennende å se om prisene holder seg så lave, da mange mener at prisen er kunstig lav og at de fleste solcelleprodusenter i dag selger med tap.

Hundretusenvis av arbeidsplasser

Noen snakker om at det jobber 500.000 i solcelleindustrien i dag.

Med kreativitet skal fremtiden bygges

Nå er vi klar for en ny runde med Grønn fases energipris. Budskapet spres nå til alle Norges universiteter og høyskoler og kreative studenter stikker hodene sine sammen for å komme opp med gode idéer til hvordan vi kan forsyne verden med miljøvennlig energi i fremtiden. Eller hvordan vi kan få den vi har til å strekke lenger? Eller hvordan vi kan gjøre dagens miljøsvin til vinnere i fremtiden? Hvem vet, jeg gleder meg i alle fall til å se forslagene vi får inn fremover. Fristen for å levere inn forslag og ha en sjanse til å vinne 50.000 kr er 1. mars!

Mer informasjon på www.sffe.no/energipris.