Kina renser himmelen

Omtrent i fjor fikk Kina tildelt den ikke spesielt ærefulle tittelen av å være verdens flinkeste land til å slippe ut karbondioksid, metan og andre gasser som vil flytte Middelhavsklimaet til Jæren. Kina slipper nå ut 6,5 Gt CO2, eller drøyt 20 prosent av verdens menneskeskapte utslipp, og fortsatt er karbonintensiteten til den gjengse kineser bare halvparten av den norske. Men la oss sette en strek for kritikken av Kina og heller fokusere på det positive. For i tillegg til å produsere karbondioksid er Kina flinke til å produsere andre ting, som fornybar energi. 

Kina produserer nå 30 prosent av verdens vindmøller, 40 prosent av verdens solceller og 77 prosent av verdens solvarmere. Selv om mye av dette eksporteres, er bildet i ferd med å endre seg.

Kineserne har verdens nest høyeste strømproduksjon fra vindmøller, og vil tidlig neste år fylle myndighetenes 2020-mål på 30 GW installert vindkraft. Klokelig nok er det snakk om å fete opp dette målet til 150 GW. Kina eksporterer 95 prosent av sin egen solcelleproduksjon, men denne andelen vil sannsynligvis synke de nærmeste årene.

Norsk solcelleindustri med ny adresse: Tuas i Singapore

I dag finner åpningen av REC sin nye solcellefabrikk i Singapore sted. Det er en enorm fabrikk, som ved full produksjon (først i 2012) vil produsere solceller tilsvarende ca 10% av det som var verdens produksjon av solceller i 2009. Det vil si, fabrikken er dimensjonert for å produsere solcellepaneler med en sammenlagt kapasitet på 800 MW per år, og verdens produksjon i 2009 var 8000 MW. 

I byggingen av dette komplekset har REC investert svimlende 11 milliarder kroner, og 8000 arbeidere har deltatt i byggearbeidet.

I tilknytning til REC sin fabrikk åpnet i går det norske selskapet Metallkraft en fabrikk i Tuas, de med en investering på 400 millioner kroner. Metallkraft jobber med å resirkulere avfallet som kommer fra sageprosessen der store blokker med silisium kuttes opp i tynne skiver for bruk i solceller.

View Larger Map

Jeg benytter sjansen til å gratulere REC og Metallkraft med sine nye fantastiske anlegg!

Men samtidig er jeg stadig mer bekymret for solcelleindustriens framtid i Norge. Det er lite nye investeringer, og REC kutter ned i Skandinavia. Forrige uke fikk 20 forskere ved REC sin forskningsavdeling i Sandvika utenfor Oslo sparken fordi REC legger ned forskningsaktiviteten i Norge.

Slått av svenskene

En gang, da jeg begynte på siv.ing.-studiet Energi og Miljø, ble det referert mye til målene om 10 TWh fornybar energi/energisparing innen 2010, hvorav 3 TWh skulle komme fra vindkraft. Det er vel lenge siden de fleste skjønte at det ikke kom til å gå, og det var vel noen forsiktige forsøk på å omdefinere dette målet fra ferdig utbygd til påbegynt. Uten at det hjalp på måloppnåelsen.

Nå viser det seg at svenskene har klart det vi ikke har klart. Noe som bare bekrefter inntrykket av Norge som sinke innen ny fornybar energisektoren, til tross for at Soria Moria-erklæringen sier det stikk motsatte. Desverre så virker det ikke som det er noe man får mye tyn for, utenfor forskningsmiljøer og miljøvernorganisasjoner.

Derfor lurer jeg på: Har klimaspørsmålet gått av moten i media, og dermed mistet interessen hos nordmenn? Og er politikere avhengig av å ha en blitzlampe i ansiktet for å følge opp en sak? Er vi så korttenkte at alt som ikke kommer med fete typer i avisen går i glemmeboka?

Offshore vindkraft og framtiden

Offshore vindkraft fått mye oppmerksomhet i Norge de seneste årene, helt siden Hydro lanserte sitt Hywindkonsept, og Sway kom på banen med sitt prosjekt. Både politikere og industri har omfavnet disse prosjektene. Og offshore vindkraft, både i fastmontert og flytende form er spådd å kunne bli en ny, stor næring i Norge den dagen da oljen er slutt. Noe jeg da virkelig håper på (hvis ikke hadde jeg vel hatt store problemer med å motivere meg for å forske på nettopp offshore vindkraft). Men det er en liten stemme inni hodet mitt som murrer litt. Av og til lurer jeg på om særlig satsingen på flytende vindturbiner er valgt fordi det ligger så langt fram i tid at dagens politikere tror de slipper å forholde seg til det ferdige produktet.

Da det ble tildelt midler for nye forskningssentre for fornybar energi (FME), ble to av disse tilegnet offshore vindkraft (NOWITECH og NORCOWE), noe som tyder på interesse for å satse på dette fra politikernes side. Men hva kommer så til å skje? Blir det enden på visa når disse senterne har gjort unna forskningen sin. Havner min og andre doktorgradstudenters arbeider i en arkivskuff? For så å bli funnet igjen av studenter på oppdagelsesferd i universitetets ganger om 50 år? Kan det ende opp som tidenes dyreste festtale? Det er vel ikke nødvendig å minne om hvor nære vi er å lande på månen om dagen…

Eller eksisterer det en plan for hva som skal skje videre?

Solceller til himmels - men er Norge med?

Nok et statsbudsjett er ute, med fortsatt manglende ambisjoner om vekst innen fornybar energi. Åslaug Haga, Per Finden og flere går sterkt ut mot dette på Dagsrevyen i dag.

Jeg har den siste uka hatt gleden av å bevege meg litt utenfor forskningsbobla mi, og sett litt mer på hva som skjer rundt solenergi og solceller rundt i verden. Dette i anledning en forelesning jeg holdt i faget Fornybar energi på Høyskolen i Sogn og Fjordane.

Jeg ble sjokkert over det jeg fant ut. Solcelleindustrien er ikke heit, den brenner. Det er nå det virkelig tar av. Markedet har hatt 40% vekst per år, siden ca år 2000. Markedet i 2010 er over 50 ganger større enn i 2000! Det vil i år bli solgt rundt 15 GW kapasitet i solceller i verden, det vil si like mye som 100 Alta-kraftverk!

Foreningen for europeisk solcelleindustri (EPIA) lanserte nylig en plan for hvordan Europa kan dekke 12% av sitt strømforbruk med solcellestrøm allerede i 2020. Det er seriøst mye, og hvis noen hadde kommet med dette for bare 5 år siden, ville de sannsynligvis bare blitt ledd av, men det begynner å se ut som om det faktisk kan skje.

Grønn fases energipris til stipendiat fra Tromsø

Grønn fases energipris ble i dag tildelt Hanne Risan Johnsen fra Institutt for arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø. Hanne og Kirsten vant prisen for en idé der de vil utnytte ensymer fra parasittiske planter til produksjon av neste generasjons biodrivstoff. Prisen ble uttdelt av Petter Heyerdal fra Universitetet for miljø- og biovitenskap som representant for juryen under fellessesjonen på Renewable Energy Research Conference i Trondheim i dag.

Solar united - etter ett år

For én uke siden var det årsmøte i forskningssenteret "Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology". Jeg ble imponert og facinert over hvor mange forskere som har samlet seg i dette senteret, og tror dette kommer til å bli veldig viktig for å danne grunnlaget for et solid forskningsmiljø innen solcelleforskning i Norge.

Forskningssenteret er et såkalt FME-senter, et forskningssenter for miljøvennlig energi, og er et samarbeid mellom IFE, NTNU, SINTEF og UiO, samt flere industrielle partnere. Jeg er selv stipendiat på solcelleavdelingen på IFE, og er ikke selv direkte involvert i arbeidet til dette senteret, men jeg var invitert til å delta på årsmøtet og på et todagers seminar om forskningen som pågår i senteret.

Ved etableringen av dette forskningssenteret, som startet opp i 2009, har de aller fleste som driver med industri eller forskning innen solceller i Norge inngått et samarbeid, og jeg tror at dette brede samarbeidet kan løfte norsk kompetanse opp på et absolutt topplan på verdensbasis. Vi er i Norge allerede langt fremme når det gjelder forskning på både silisiumproduksjon for solceller, produksjon av solceller basert på multikrystallinsk silisium og nanostrukturering av solceller.